Vinen var her først
Havnefogden i Shanghai
Første ledd: Hans Gustav Myhre senior.
Historien begynner ikke på Lanzarote, og ikke med vin. Den begynner i Shanghai, dit han kom i 1888. Tredve år senere var han havnefogd i byen, fra 1918 til 1923.
Vi tar det med fordi det sier noe om hvor familien har sine vaner fra. Reise langt. Bli lenge. Lære stedet å kjenne innenfra i stedet for å betrakte det utenfra. Det er ingen effektiv måte å leve på. Det er bare den eneste som virker.
Erik Myhre åpner reisebyrået
Annet ledd: Erik Myhre, sønn av havnefogden.
I 1952 grunnla han familiens reisebyrå. Det er der yrket egentlig ble til: å vite hvor folk burde reise, og hvorfor. Han arvet ikke en havn, men en innstilling — reise langt, se selv, stole på magefølelsen.
Et reisebyrå den gang var ingen søkeboks. Det var et menneske som hadde vært der selv, som kjente hotellverten ved fornavn, og som tok telefonen og sa fra hvis noe ikke holdt mål. Den arbeidsmåten har fulgt familien siden. Også inn i vin.
Sønnen finner Lanzarote
Tredje ledd: Hans Gustav Myhre, oppkalt etter bestefaren, sønn av Erik.
I 1967 kom han til Lanzarote. Det regnet. Sjelden på øyen, mindre sjelden for en nordmann.
Innen ett døgn hadde han kjøpt to feriehus og en tomt på tyve mål et sted nesten ingen hadde hørt om. Han var ikke på ferie. Han hadde sett noe — og han var ikke av dem som sover på det.
Samme år sendte farens byrå de første norske reisende dit. 1967 er året som står i logoen vår, og det er der forbindelsen til øyen begynner — nesten to hundre år etter at El Grifo hadde tappet sin første årgang. Vi var, for å si det pent, sent ute.
Tre anlegg i svart sand
Hans Gustav sto bak tre anlegg på øyen: Club del Mar, Eldorado og Panorama. Hvite terrasser satt rett ned i lavagrunnen, i en tid da Lanzarote knapt fantes på kartet for nordmenn.
Han og konen Trine Lise beholdt et sted for seg selv og ble boende der resten av livet. Det er det stedet som har holdt familien på øyen siden — og grunnen til at vi ikke kommer dit som gjester.
Anerkjennelsen
Arbeidet ble lagt merke til utenfor familien. Hans Gustav mottok en utmerkelse fra det spanske industri- og turismedepartementet for det han hadde bygget på øyen.
Han var også tidlig ute med å automatisere reiselivsarbeidet, i en bransje som fortsatt skrev billetter for hånd. I desember 1985 sto han i Punta del Este og forklarte hvorfor. Resten av bransjen brukte et tiår på å ta ham igjen.
Tre stenger, tre flagg. Norsk, spansk og hotellets eget.
Slik den var før alle andre kom
Bildene i familiearkivet er tatt før Lanzarote ble et reisemål. De viser en øy som levde av havet og av det lille som lot seg dyrke: fiskebåter trukket opp på svart stein, arbeid i markene med hendene nede i asken, damp som står rett opp av bakken.
Ingen av dem er tatt for å vises frem. Det er antagelig derfor de tåler det.
Det er den samme jorden vinene kommer fra i dag. Derfor henger de her, og ikke bare på en side om vin.
Hver stokk har sin egen grop, og sin egen halvmåne av stein.
Monica og Henrik
Fjerde ledd. Monica og Henrik møttes i 2007. Begge designere, begge med en svakhet for steder som ikke ligner på noe annet.
Lanzarote fulgte med som en del av familien, men de begynte etter hvert å se på øyen med litt andre øyne enn dem som kommer for uken. Ikke bassenget og stranden, men jorden. Murene. Hvorfor husene står som de gjør, hvorfor stokkene står én og én, hvem som har bygget hva og hvorfor.
Det gikk seksten år før noen av dem sa ordet vin høyt. Men interessen bygget seg opp lenge før den fikk et navn — og det er derfor Monrik Wines ikke er noe som oppsto i 2023. Det er noe som ble ferdig da.
Et generasjonsskifte
Da Hans Gustav gikk bort i 2011, begynte et stille generasjonsskifte. Seks år senere gikk Trine Lise bort, og da var det vår tur til å føre stedet videre.
Med overtagelsen i 2017 fulgte et hus fullt av historie, og et ansvar for å ta vare på det som allerede var der. Vi flyttet ikke om på noe det første året. Vi ble kjent med stedet slik det var, og satte langsomt vårt eget preg på det.
Siden har vi fortsatt å utvikle eiendommen — og vårt eget forhold til øyen.
Interessen får retning
Vin hadde alltid vært en del av øyen for oss. I 2023 begynte den å ta en annen plass.
Vi leste mer, spurte mer og smakte mer bevisst. Vi begynte å forstå hvorfor Malvasía Volcánica smaker som den gjør, hvorfor stokkene står én og én, og hvorfor så lite av vinen noen gang finner veien ut av Lanzarote.
Det fantes ingen plan om å bli importør. Det var en interesse som fikk retning.
Tidlig i 2024 var Henrik tilbake hos en vingård han hadde vært hos flere ganger før. Han kjøpte en kasse og begynte å kjøre hjem. Et stykke nede i veien kom tanken.
Mer enn femti år tidligere hadde familien vært med på å introdusere Lanzarote for Norge. Hva om neste generasjon kunne gjøre det på nytt — denne gangen gjennom vin?
Han snudde bilen, kjørte tilbake og stilte spørsmålet som ble begynnelsen på Monrik Wines.
“What if we reintroduced Lanzarote to Norway — this time through wine?”
Slik det ble sagtDe trengte ingen importør. Det de lager blir drukket på øyen, og det lille som blir til overs går til noen få adresser i USA og Japan. At vi likevel ble tatt imot slik vi ble, skyldes nok at flere av de eldre eierne kjente navnet fra før.
Da vi fant de rette husene
Så fulgte et år med grusveier, vinmarker, lange samtaler og adskillig flere flasker enn strengt tatt nødvendig.
Vi var ikke ute etter flest mulig. Tvert imot. Vi ønsket å finne mennesker og vinhus med en tydelig egenart — steder hvor historien, jorden og håndverket hang sammen, og hvor man kunne forstå hvorfor vinen ble akkurat som den ble.
Mottagelsen var varmere enn vi hadde våget å håpe på. Det var en fin ydmykhet overfor historien vi kom med, og en gjensidig respekt som gjorde at samtalene raskt handlet om langt mer enn flasker og priser.
Vi tok oss tid. Ble kjent med menneskene bak vinene, lyttet, smakte og kom igjen. Det var gode møter, lange samtaler og en følelse av at vi traff mennesker som delte den samme respekten for øyen og det som gjør den så egenartet.
Vi skulle ikke samle flest mulig produsenter. Vi skulle finne de rette.
Og etter hvert ble det tydelig hvilke hus vi ønsket å bygge videre med. De vi valgte, ble begynnelsen på Monrik slik det ser ut i dag.
Det var en usedvanlig fin tid. Og kanskje var det nettopp da vi forstod at dette kunne bli noe mer enn en idé.
Alt på plass
2026 er året da alt faller på plass samtidig, slik det pleier å gjøre når man har brukt to år på å legge det til rette.
Althay Viticultores 2024 og El Grifo Lías 2023 kom inn i Vinmonopolets basisutvalg i sommer. Det betyr at vin fra Lanzarote for første gang kan bestilles over hele landet — ikke bare av dem som vet nøyaktig hva de skal spørre etter.
I september åpnet Monrik Evenings i showroomet vårt, med plass til tolv rundt ett bord.
Og dette nettstedet er det tredje. Tre måter å møte den samme øyen på: en flaske fra polet, en kveld hos oss, eller en time med denne historien.
Det står ikke for noe annet enn oss to
Monrik er Monica og Henrik satt sammen. Ingen dypere historie enn det. Begge er designere, men det er en annen historie.
I dag står et dedikert team bak. To av oss står under her.
