Malvasía Volcánica

Druen dyrkes i La Geria midt på Lanzarote, i strekningen mellom landsbyene Mozaga og Yaiza. Utenfor Kanariøyene finnes den knapt, og arealet er marginalt også der — dette er ikke en drue som plantes ut i verden. Den er blitt der den ble til.

Phylloxera — vinlusen — la Europas vinmarker øde på 1800-tallet, og svaret ble å pode europeiske sorter på amerikansk rotstamme. Nesten all vin i verden står i dag på podede stokker.

Lanzarote slapp unna. Øyen ligger langt ute i Atlanterhavet, jorden er vulkansk aske, og lusen kom aldri. Stokkene står derfor pie franco — på sin egen rot. Mange er over hundre år gamle. Det er ikke en kuriositet: en rotekte, gammel stokk gir små avlinger og dyp konsentrasjon, og den gir en linje tilbake til noe som ellers er borte i Europa.

Malvasía Volcánica — også kalt Malvasía de Lanzarote — er ikke en malvasia i den italienske eller spanske betydningen, men en egen sort som oppsto ved naturlig krysning.

DNA-analyse i 2018 pekte mot Malvasía de Sitges som mor og Marmajuelo som far. En senere analyse i 2019 klarte ikke å bekrefte farssiden. Med andre ord: morssiden regnes som sikker, farssiden er ikke avgjort. El Grifo, som er ett av husene vi fører, driver egen forskning på nettopp navne- og opphavsspørsmålet.

Nei. Malvasia er ikke én drue, men et navn som gjennom århundrer er hengt på en rekke ulike sorter rundt Middelhavet og på de atlantiske øyene — flere av dem uten slektskap med hverandre. Malvasia fra Italia, fra Madeira og fra Lanzarote er tre forskjellige ting.

Malvasía Volcánica er en sort for seg, og må ikke forveksles med Malvasía de Sitges eller Malvasia Bianca Lunga, som den deler flere synonymer med. Den kalles også Malvasía de Lanzarote, og i eldre kilder finnes den som Peregil, Perejil og Sebastián García.

Skrivemåten varierer. På norsk ser man ofte malvasia vulcanica, malvasia volcanica uten aksenter, eller bare malvasia. Det er samme drue.

Den åpner med blomst — appelsinblomst og sjasmin — som går over i moden steinfrukt. Under ligger en mineralsk, nesten saltet tørrhet som er vanskelig å forveksle med noe annet, og en naturlig syre som holder vinene oppreist i mange år.

Det salte kommer ikke fra havet i overført betydning. Markene ligger på en øy som er 125 kilometer fra Afrika og får mellom 110 og 150 millimeter nedbør i året, og passaten står på fra nordøst hele året.